Insert:    
Visibility:     Module:   
DEN NORSKE KIRKE
Kyrkja i Fræna
  Search
Thursday, April 17, 2014 ..:: Kyrkjer » Hustad kyrkje ::..   Login
 Hustad kyrkje

Noverande kyrkje er ei langskipkyrkje innvigd i 1875 og har om lag 350 sitjeplassar. Kyrkja er teikna av Jacob Wilhelm Nordan (1824-1892) frå Oslo og oppført av byggmeister Jacob Digre (1811-1891) frå Trondeim. Kyrkja kosta ferdig 4 975 spesidaler, omrekna til kroner - 19 900 gullkroner. Den gamle korskyrkja som sto like ovanfor dagens kyrkje vart riven i 1876. Denne kyrkja vart bygd i 1738 etter at forrige kyrkje brann ved "lynild" i 1718. I 20 år var Hustad sokn utan kyrkje. Altertavla som står i dagens kyrkje, samt døypefonten, er frå 1723 og laga av den kjente treskjeraren og kyrkjekunstnaren Peder Knutsen Kjørsvik. Preikestol, kyrkjeskip, lysekrone og korbuen er på De Sandvikske Samlinger (Garmokirken) i Lillehammer. Himling over preikestolen, antependium og lysestakar er på Romsdalsmuseet i Molde (frå 1723 - 1738 av Peder Knutsen Kjørsvik). På Hustad har det truleg vore kyrkjestad i lang tid. På Videnskapsmuseet i Trondheim vert det oppbevart ein gravstein med rune-inskripsjoner frå 1100-talet, mogleg første halvdel av 1200-talet.

Historie:
Den eldste beretning vi har om Hustad sogn er den vi finner i Snorre Sturlasons Kongesagaer fra 13. århundre i forbinnelse med Øystein Magnusson. Det fortelles der: Då kong Øystein ein gong var i gjestebod på Stim på Hustad (på havøyi under Stemshesten i Romsdal) vart han bråsjuk og døydde. Han andast 29. august 1123 og dei førde liket hans nord til Kaupangen, og der er han jorda i Kristkyrkja.» Øystein Magnussøn var konge sammen med sin bror Sigurd Jorsalfar fra året 1103 til sin død i 1123. Da kong Øystein jo nettopp er kjent for sin virksomhet innenlands til folkets vel, kan en gå ut fra som sikkert at den eldste kirken i Hustad ble bygget i hans tid. Sikre vitnesbyrd har en imidlertid om at den eldste kirken var en stavkirke, og at den stod like til nyttårsdag 1718 da den brendte totalt ned etter lynnedslag. Hvor vidt den stod nøyaktig på samme sted som kirken står i dag, vet en ikke. Derimot vet en sikkert at den som 20 år senere kom i stedet, ble bygget på den nuværende kirkes tomt. Etter brannen i 1718 var nemlig Hustad sogn uten kirke like til 1738 da sognet fikk en rødmalt korskirke bygget av økset tømmer. Denne kirken stod like til den ble revet for å gi plass til den nye langkirken i 1874. Det berettes at det «I dens Kjælder var nedsat en Mængde Ligkister, som nedsattes paa Hustad Kirkegaard. - I en af Kisterne saa man Liget af en ukjendt Mand, der var kostbart klædt. - Hustad Kongsgaard har været beboet af mæktige Mænd, og det er tænkeligt at man i dette Lig saa de jordiske Levninger af en af Gaardens gamle Besiddere. Forøvrigt vides ikke Hustad Kirkegaard at være Hvilested for nogen mere bekjendt Mand.» Fra hvilken tid dette lik skriver seg, vet man selvfølgelig ikke. Men det må ansees utvilsomt at begravelsen har funnet sted før 1738 og at kisten opprinnelig stod i den eldste kirken. For - hvis det hadde dreid seg om en stormann fra 1700-tallet, ville han både vært kjent og navngitt i likhet med samtidens andre prominente personer i fogderiet. Det er derfor grunn til å anta at en der hadde å gjøre med en mann fra Hustads storhetstid, kanskje fra en så fjern fortid som høymiddelalderen i Norge.

Av inventaret fra den gamle kirken er nu bare de to gamle tinstakene fra 1748, kirkeklokken fra 1738 og et gammelt dåpsfat av messing i behold. Den gamle prekestolen og altertavlen ble i sin tid innlemmet i De Sandvigske Samlinger på Maihaugen ved Lillehammer og det gamle kirkeskib finnes nu på Romsdalsmuseet i Molde. Den gamle kirkeklokken har følgende inskripsjon: «Me fecit Hr. Jacob Lund Amsterdam 1738.» Den nuværende altertavlen er sannsynligvis eldre enn kirken, men om den stammer fra en eldre kirke i Hustad, vet en ikke. Det som imidlertid er sikkert, er at korsfestelsesbilledet i tavlen er malt av Peter Th. Holst til vigslingen av kirken i 1875. Fra Kaldsbog for Buds Sogneprestembede gjengir en så denne korte anførsel om den nye Hustad kirke: «Hustad Annexkirke er opført i Aaret 1874 for en Betaling af Kr. 20.000,00, har Form af Langkirke og er opført af Tømmer undtagen Taarnet, som er Bindingsværk. Kirken har 39 Siddebænke i selve Kirken med Rum for omtrent 350 Mennesker og 12 Siddebænke paa Galleriet med Rum for omtrent 100 Mennesker. Til Slutning oplyses, at Hustad Sogns Menighed skylder 9000-10.000 Kroner til Opplysningsvæsenets Fond som Gjæld paa Kirken.» Denne siste opplysning om kirkens gjeld skriver seg imidlertid fra året 1886 i mars måned da kirkeverge Thorstein Baardsen Vasenden avgav en redegjørelse om disse ting.

For så til slutt å gi et bilde av de to sognekirkenes rent materielle forfatning og økonomiske forhold på den tid Bud nuværende hovedkirke ble bygget, samtidig som den eldste kirken i Hustad ennå stod til den brente i 1718, gjengir en nedenfor en utskrift fra Stiftsboken i samtiden. Utskriften omfatter for Buds vedkommende først inventarieliste og økonomiske forhold vedkommende den gamle kirken som brente i 1709 og dernest et detaljert regnskap over omkostningene ved oppførelsen av den nye kirken til den stod ferdig til vigsling i 1717. For Hustads vedkommende gjelder utskriften først og fremst den siste utførlige inventariefortegnelse for den gamle kirken. - I de senere regnskaper frem til kirkens brann i 1718 henvises det bare til inventariefortegnelsen av Primo May 1703. På samme måten som for Bud sogns vedkommende interesserer selvsagt også regnskapet over sognekirkens jordegods, inntekter og utgifter. Derfor tas det med i sin helhet for treårsperioden 1700 til 1703.

Av interesse nettopp når det gjelder de materielle og økonomiske forhold for kirkene på den tid, kan det være av betydning å nevne at da Bud og Hustad prestegjeld ble utskilt fra Aukra i 1755 som eget sogneprestembede, fikk det seg tillagt gårdene i Bollia (Boldeliden). Men i 1887 den 19. september søkte tre gårdbrukere i Bollia om å få grenden overført til Eide sogn i Kvernes prestegjeld. Andragendet ble tatt til følge i sentraladministrasjonen og ved Kgl.resolusjon av 8. mars 1890 overførtes Bollia fra Hustad sogn i Bud prestegjeld til Eide sogn i Kvernes prestegjeld fra 1. januar 1891 å regne.
 

    

  

Hustad kyrkje

  

Ansvarlig for nettstedet er Fræna kirkelige fellesråd v/kirkeverge Harald Ednar Hagen